LET THE MADNESS BEGIN

Før vi legger ut på reisen vil vi skrive litt om hvordan ideen Artescape begynte og hvordan planleggingen av prosjektet har vært.

Som så mange andre gode ideer startet også denne over et par glass øl. Problemet med ideer man får i lettere tilslasket tilstand er at de kun forblir en ide. Gjerne fordi ideen er større enn en selv og kanskje ikke gjennomførbar, eller så har man ikke guts til å sette den ut i livet. I dette tilfellet skjedde det stikk motsatte, den bare eskalerte da vi ble edru. Kanskje enda ruset av ideen bestemte vi oss for å sette i gang. Grunnideen var å ta en liten roadtrip i Nordland, oppsøke skulpturene i Skulpturlandskapet, tolke de på vår måte for så å gjengi tolkningen i form av en tatovering på hverandre. Etter et par dager innså vi at ideen var for bra til å være forbeholdt kun oss selv. Hvorfor ikke dele våre tolkninger, tatoveringer, planleggingen og selve reisen med de som måtte være interessert.

I løpet av to dager ble dette til et kunstprosjekt. Vi laget en prosjektbeskrivelse, opprettet blogg, kontoer på facebook og instagram. Artescape2013, En Reise i Skulpturlandskap Nordland var en realitet og offisielt. På dette stadiet hadde ikke den praktiske siden av oss våknet enda. Vi så bare et landskap fylt med vakre skulpturer og ideer om annerledes tatoveringsmotiv.

Planleggingen av kjøreplanen fikk oss raskt ut av kunstnertåka. Oppsøke 35 skulpturer på 14 dager! En gjennomsnittlig dag vil bestå av 5 timer til å forflytte seg fra sted til sted og 7,5 timer ved skulpturene,  det er gjennomsnittlig 2,5 skulptur om dagen. I løpet av et døgn vil vi da stå igjen med 11,5 timer. På disse timene skal vi sove, spise, drite, prøve å holde den personlige hygiene på et respektabelt nivå OG oppdatere dagen på sosiale medier. Er dette virkelig gjennomførbart?

I dag er det 8 uker siden ideen Artescape2013, En Reise i Skulpturlandskap Nordland ble unnfanget, og i morgen har vi termin. De siste ukene har gått med til å planlegge prosjektet ned til den minste detalj. Vi har studert og diskutert skulpturene for så å lage et design som er vår tolkning av de. Vi har vært i dialog med deltakere og media. Vi har hatt generalprøve på selve gjennomføringen av tatoveringsprosessen. Vi har skrevet pakkelister, utstyrslister, handlelister, deltagerlister, hva-annet-vi-må-gjøre-før-vi-drar-lister. Vi har prøvd å forberede oss både mentalt og praktisk på hvordan det vil være å leve i en van i to uker, uten tilgang til de fasiliteter man tar for gitt.

I enkelte kommuner har vi hatt veldig bra respons med flere som har vært interessert i å være deltager, mens i andre kommuner har det vært helt stille.

Mange har spurt: hva gjør dere hvis dere ikke får nok deltagere? Har prosjektet feilet da? Vi ser på oss selv som deltagere i vårt eget prosjekt, og der lokalbefolkningen ikke vil være med, så stiller vi opp selv og tar tatoveringen. Vi føler at vi har lært å kjenne skulpturene, både på godt og vondt de siste ukene. Men vår kjennskap til skulpturene er kun den vi har tilegnet oss ved å lese om de, og studere bilder. Det kan nesten sammenlignes med noen som har datet på internet en stund, og som endelig skal møtes ute i den virkelige verden. Vil personen eller i dette tilfelle skulpturen møte opp til forventingene man har, eller vil vi se de i et helt nytt lys.

Som mange andre førstegangsfødende har også vi en visjon og mal på hvordan den perfekte fødsel skal være, men vi er også realistisk og vet at vi mest sannsynlig vil møte noen utfordringer underveis. Smertefritt blir det nok ikke, men det vil garantert være verdt det når alt er over.

Vi vil takke alle som har vist interesse for prosjektet ved å dele det på Facebook, blogger, Instagram, radio, aviser og jungeltelegrafen.

Vi vil beklage til alle vi har ”spammet” med meldinger på Facebook. Og beklager til dere som ikke fikk delta på prosjektet, men det at dere har vist interesse og har villet være deltager betyr mye.

LETS GET THIS SHOW ON THE ROAD